Test av KITE stabiliserte kikkerter – kan de erstatte spotting scope?

Kan en stabilisert kikkert erstatte spotting scope ved fuglekikking? Fugleekspert og forfatter Bjørn Olav Tveit testet KITE sine stabiliserte kikkerter i praktisk bruk – og resultatet overrasket. Her deler han erfaringer fra felt, med både fordeler, ulemper og hvem disse kikkertene faktisk passer for.

Test av kikkerter: Fjellstøtt fra KITE!

Som ivrig fuglekikker er kikkerten mitt viktigste våpen. Jeg er derfor opptatt av at den skal holde høyest mulig kvalitet. Dessverre er det slik at prisen øker proporsjonalt med kvaliteten, så det blir ingen billig fornøyelse å alltid skulle ha det beste. Men utviklingen i kikkerter har tradisjonelt gått sakte, med små og gradvise forbedringer i optikk og ergonomi. De siste par årene har det blitt gjort eksperimenter med å putte diverse digitale smartfunksjoner inn i kikkertene, som video, wifi og KI som kan identifisere fuglene for deg, men uten at det egentlig har revolusjonert kikkertene for erfarne fuglekikkere. Prisen for disse ekstrafunksjonene har dessuten vært uforholdsmessig høy.

Men det var inntil KITE kom med sin nye serie med kikkerter med stabilisator! Det er først når du tester en slik du innser hvor mye du egentlig skjelver på hånda, og hvor mange detaljer du går glipp av som følge av det. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til å teste disse kikkertene, dels fordi de ligger i mellomklassen prismessig - og derved antatt i mellomklassen kvalitetsmessig - og fordi de tar deg et par skritt tilbake i ergonomi.

Førsteinntrykk og WOW-opplevelse

De ser rett og slett veldig spesielle, nesten futuristiske ut, og ligger ikke så godt i hånden som jeg skulle ønske. Men når du tar en titt i dem og skrur på stabilisatoren, er alt dette glemt. Den optiske kvaliteten er svært god, og stabilisatoren gir deg en skikkelig WOW-opplevelse!

Hvorfor fuglekikkere vanligvis bruker lav forstørrelse

For fuglekikkere anbefales normalt at man går for relativt lav forstørrelse, fra 7-10 ganger. Dette er dels fordi det gir deg større synsfelt og god dybdeskarphet, hvilket er alfa og omega når du skal studere en liten fugl som smetter rundt inne i et buskas. Det er også en fordel når du skal lete etter trekkende rovfugl i horisonten, piplerker ute på et stort jorde, havfugler langs kysten eller ender ute på en større vannflate.

Hvis du trenger å studere noen av disse nærmere, vil de fleste fuglekikkere gripe til spotting scopet, som de trofast bærer med seg på stativ over skulderen, eller det ligger klart i bilen som står parkert like ved. Spotting scopet er imidlertid noe skikkelig drass hvis du skal gå langt fra bilen eller hvis planen din er å tråle et større område med busker og kratt, der sjansen for å måtte studere noe inngående eller på langt hold antas å være liten. Men hvis du da velger å la spotting scopet bli liggende i bilen, kan du banne på at det vil dukke opp et eller annet du gjerne skulle ha studert nærmere.

Nyheter- forhåndsbestill i dag:

KITE 16x og 18x i praktisk bruk

Med KITE sine nye kikkerter med 16x eller 18x forstørrelse og stabilisator kan du imidlertid slappe av. De er utrolig mye lettere å ta med seg rundt halsen eller over skulderen enn et spotting scope, og du vil få tilfredsstilt ditt behov for nærstudier 90 % av gangene da du tidligere ville brukt (eller ha savnet) spotting scope.

Stabilisatoren gjør at du kan studere detaljer på en helt annen måte enn du kan i en vanlig håndholdt kikkert, den gir bildet ro til at du kan feste blikket på en svært behagelig måte - du må rett og slett teste det selv for å forstå hva jeg mener.

Ulemper du bør vite om

KITEs nye serie består også av andre styrkegrader, helt ned i 12x. Men da begynner de å konkurrere med den konvensjonelle kikkerten, og dermed begynner ulempene med KITE sine kikkerter å gjøre seg gjeldende.

De har nemlig gjennomgående betydelig smalere synsfelt enn normale, toppkvalitets kikkerter, og dybdeskarpheten er påfallende lav. Det første gjør at du må panorere mer for å kompensere for det smale synsfeltet, og det siste gjør at du konstant må skru på fokushjulet for å se skarpt når du skanner over et stort, åpent område, der noen fugler kanskje er på 20 og andre på 150 meters avstand.

Jeg har også notert meg at øyemuslingene, som kan skrus ut og inn for å tilpasse avstanden fra øynene til frontlinsa, er ganske løse og justerer seg opp eller ned etter eget forgodtbefinnende, slik at du aldri kan være sikker på at de er innstilt slik du vil ha dem når du løfter kikkerten til øynene.

Batteri og praktisk bruk i felt

En annen ulempe er at de stabiliserte kikkertene trenger batteri for å fungere. Det vil si, du kan heldigvis fremdeles se gjennom dem når batteriet er flatt, men stabilisatoren funker ikke. Dermed inntrer rekkeviddeangsten vi kjenner fra både biler og fotoutstyr.

KITE sine modeller er riktig nok konstruert slik at de går i hvilemodus når de henger loddrett rundt halsen, og skrur seg umiddelbart på når du løfter kikkerten horisontalt til øynene. Det forlenger batterilevetiden betydelig, så du vil kunne gå mange dager i felt uten å måtte bytte batteri eller lade.

Likevel har jeg gått på noen smeller når jeg glemmer at kikkerten ligger påskrudd i bilsetet ved siden av meg, og før jeg vet ordet av det, er batteriet flatt. Jeg har derfor gjort det til en vane å skru kikkerten av når jeg tror den skal være uvirksom i mer enn noen få minutter, og skrur den ganske enkelt på når jeg løfter den til øynene igjen.

Alle kikkertmodellene til Kite kommer i to versjoner, både ladbare og med utskiftbare batterier. Velger du det siste, kan du enkelt ha med deg noen nye standard AA-batterier, så er problemet løst.

Hvem passer KITE stabiliserte kikkerter for?

KITE sine stabiliserte kikkerter av lavere forstørrelse har ganske sikkert sine markeder og anvendelsesområder, kanskje særlig for båtfolk - de er fantastiske på sjøen! Men jeg kan ikke riktig se at de er til fuglekikkere flest.

Modellene med sterkere forstørrelse, derimot, kan jeg virkelig anbefale, men da som et tillegg til en konvensjonell, høykvalitets kikkert med lav forstørrelse.

Denne høsten har jeg testet både 16x40 og 18x50, sistnevnte med ED-glass. 18-gangeren er et lite knepp bedre, men den er samtidig betydelig større, tyngre og dyrere enn 16-gangeren, så jeg er fortsatt litt i tvil om hvilken jeg skal gå for selv.

Begge fyller imidlertid et tomrom mellom håndkikkerten og spotting scope som jeg ikke hadde fantasi til å forestille meg at eksisterte. Hvis du kjører rundt i jordbrukslandskapene på Lista eller Jæren og stadig stopper opp for å se over flokker med gjess eller måker, er det forbløffende hvor effektiv KITEs kikkerter er, og du vil redusere til et minimum antallet ganger du parkerer i veikanten, går ut i blæsten og stiller opp spotting scope.

Og hvis du spotting scopeløs tråler hager og marker på Utsira eller andre øyer i trekktiden, vil du lett også kunne ha med deg KITE'en over skulderen og dermed få sjekket den lille luringen som sitter på toppen av en gjerdestolpe et par hundre meter unna.

Konklusjon

Men ikke ta mitt ord for det - gå heller og test en KITE med stabilisator selv. Du kan takke meg senere.

Bjørn Olav Tveit

Produkter